image

Vehuskjerringa

1 comment

Dag 1:
Etter å ha overnatta hos Beate (BEKA21) fra fredagen, blei da ein tidlig start på lørdag mot Åmot. Vel halv 12 var vi i gang med første etappe, da på sykkel. Halvveis på skogsveien møte vi eit jaktlag,  blei litt bekymra for at dette skulle stikke kjepper i hjula. Men dei var heldigvis ferdige på den sida av dalen, så vi sykla lykkelig videre 🙂
Tre bokser seinare kunne vi parkere syklane for dagen og ta resten av etappen til fots.  Vi hadde nydelig høstvær der vi boltra oss fram i myr og skråninger.  Må vel innrømma at sjøl med god sporlogg valgte vi nok eit par ganger feil vei, men boks etter boks dukket raskt opp. Og plutselig var vi tilbake til sivilisasjonen igjen. Da var det deilig med en god varm lynch mens Lasse diska opp middag te oss.

image

Dag 2:
I dag var sjølve hovedturen opp til Vehuskjerringa. Vi såg alt når vi stod opp at det var tåke på toppen, men vi satsa på at det ville klarne opp til vi kom opp 🙂
Første delen begynte med behagelig bortover, nesten uten stigning. Men så snart stigningen begynte for fullt, begynte også vinden og tåka. Vi innsåg derfor tidlig at utsikt på toppen kunne vi sjå langt etter. Å snu var aldri eir alternativ så oppover blåste vi oss sakte, men sikkert. Det var ikke alle plassene det var like lett å holde ballansen i vinden, men vi tok en boks av gangen. Og endelig var vi komt helt til tops. Turboka og cachen ble behørlig logget, og bilder blei tatt ut i tåkeheimen.  Heldigvis hadde vi sporloggen til Gorgon Vaktmester (Stein) inne, for vi var plutselig på ville veier. Vi hadde funnet en super sti nedover, og oppdaget først etter en stund at den serdeles ikkje gjekk mot neste cache. Noen raske høydemeter blei forsert, og vi var tilbake på rett rute igjen. Nå var tåka så tjukk at vi fulgte sporloggen slavisk, og her tenkte eg at eg godt kan forstå at folk går seg vill i tåka, for da var meir enn ein gang at eg var klar for å gå ein anna vei enn GPSen. Men til slutt var vi endelig komt oss under tåka og ikke lenge etterpå kom vi til steder vi huska igjen fra dagen i forveien.  Gleden var likevel stor når vi kom fram til syklane, og viste at dusj og middag var innen rekkevidde 🙂

image

Dag 3:
Tidligere finnere hadde betegna siste dagen som desserten, siden vi nå kun hadde igjen splitten (Hovdestølnuten) og vinkearmen til Vehuskjerringa. Og dei hadde faktisk rett. Vi vakna til stedvis blå himmel, og hadde en kjempefin tur opp til Hovdestølnuten (sjøl om vi fikk litt regn på oss). Etter et raskt bytte på hytta var vi endelig klar for å knekke siste resten på kjerringa. Først på sykkel innover grusvei, så dei tre siste boksene i nydelig høstvær og myrete underlag. Siste boksen blei avslutta med eit høgt hyl, før vi kunne begynna på turen tilbake til syklane og bare renna ned igjen til bilen.
Godt fornøyd med både turen og alle boksane som dukka som perler på ei kjerringsnor 🙂

image

Det var rett og slett tre kjempekoslige, våte, slitsomme og hærlige dagar i godt selskap.
Kunne eg tatt turen ein gang til? Akkurat no er svaret nei, men aldri godt å vite kva eg hadde svart om ei veka eller to. Nokre ganger er det greit med ein kropp som har dårlig hukommelse 🙂

image

5 år og 1 dag etter me begynte med geocaching klarte me vårt funn nummer 4000.
Og me fekk muligheten til å feira da sammen med geocachere på Hauglandet siden LynxaLynx (Ann-Helen) også hadde sitt funn nummer 4000 denne dagen 🙂

Det er alltid litt uvant å skal treffe på runde tall, for første gang måtte vi avslutte dagens cachetur bare for at vi ikke skulle kommer over 4000 funn før kveldens event.

image

Maggevikja

No comments

Siden vi nå jobber mot å klare 4000 om ikkje så lenge, så får vi jo eit ekstra insentiv til å ta oss cacheturer som lett har blitt utsatt. Og i dag var det så fint vær på ettermiddagen, at valget rett og slett falt på Maggevika på Algerøy.
Og den ble en kjempefin tur, boksene dukket opp som perler på ei snor, og me traff til og med ander cachere, dei var rett nok på fisketur og ikkje cachetur 🙂

Me traff til og med på havguden Njord som satt å kikka utover sitt rike 🙂

image

Etter å ha planlagt på forumen ei stund, var det i dag klar for fellestur ut til Sotra for å sjå om me klarte i felleskap å finna ein del av Unknown og Frustrasjonscachene som ligger i området.

Dagen begynte med regn, men det skein heldigvis opp utover dagen, og da trengte me, for detta var ikkje noko lett oppgave. Sjøl med så mange som lette, blei da ein del DNFer (ikkje funn), til og med om vi hadde med oss tidligere finnere hjalp det ikkje alltid når CO hadde vore å replassert boksen ein anna plass, men fortsatt med dei samme koordinatene. Men vi var mange i ein minibuss, så vi hadde det artig på turen likavel, og gleden var stor kvar gang det blei funn på oss 🙂

Så får me sjå om me tar oss ein ny fellestur ein anna gang, men da kanskje for å finna bokser som er laga for å finne 🙂
image

Beate besøk

No comments

Siden vi skal på fellestur til Sotra i morgen, benyttet Beate muligheten til å kombinere dette med et lite besøk i Bergen 🙂

Og siden vi alle hadde lyst å strekke litt på beina, falt valget på Multituren vår på Fjellbirkeland, da vi viste at nokre av boksene der trengte vedlikehold 🙂
image

I forbindelse med Giga-eventet i Munchen i helga, hadde vi på forhånd bestemt oss for å leiga bil og prøva på å få cachet i 5 land i løpet av ein dag 🙂

Vi (eg, Lasse og harpix (Krister)) stilte opp tidlig på morgenen for å hente ut bilen ikke langt fra hotellet vårt, så var det innom sentrum for å plukke opp brittish (Britt) før vi la i vei.

Var utrolig heldige med været på hele turen, og vi fikk oppleve mange nye plasser, og ikkje minst siden vi var godt forberedt, fikk vi sjølsagt funnet noen boksen i kvar land. Var på forhånd litt rett for at dagen skulle føler litt som eit rotterace, men eg blei positivt overraska. Følte aldri at me hadde dårlig tid og at me stressa fra plass til plass. Vi stoppet er der vi ville, tok oss matpause og nøyt utsikten når det fristet. Har hoppet fram og tilbake mellom Italia og Tyskland så mange ganger at vi kom ut av tellingen 🙂

image

I helga var den endelig klart for Gigaevent i Munchen, det er litt ekstra artig å vera med på verdens første Gigaevent. 🙂

Vi ankom hotellet på fredagen sammen med ein heilt liten drøss andre cachere, og vi bestemte oss for å gå til eventplassen på lørdagen, Sjølsagt blei da jo aldri til at vi går i ei rett linje så lenge mange cachere går sammen, men til slutt kom me oss nå endelig fram til nullpunkt 🙂

Var veldig spent på om dei faktisk klarte å holda styr på så mange mennesker, men det var veldig organisert, og vi var rakst inne på stadioen. Der blei det både signering av eventbord og litt kikking rundt på alle bodene. Lasse skulle møte ho som har ansvaret for alle oversettarane, så mens folk begynte å spre seg litt, fekk me oss ein lunch sammen med masse koselige cachere. Etterpå tok eg turen opp i Olympiatårnet og traff ein god del av gjengen som alt var der oppe. Artig å få muligheten til å sjå heile Munchen fra så høgt oppe 🙂

image

I dag skulle cachen “Frustrasjon Cache for Pandaklanen” til pers 🙂 Me hadde alt prøvd på den ein gang med fridykking, men da gjekk akuratt ikkje, eg kom meg ned, men akkurat i da eg hadde fingrane på den innsåg eg at eg trengte resten av pusten te å komma meg opp igjen. Derfor blei løsningen å dra ut på hytto te Vidar og låna da gamla dykkarustyret mitt 🙂

Eg merka at da var nokre år siden sist, så eg brukte litt tid på å stola på utstyret igjen. Men så var det bare å dykka ned og leita, blei litt leiting enda eg viste kvar den var 🙂 Men til slutt var den i funnet, og eg kunne ta boksen til overflata for signering. Siden eg nå likavel hadde utstyret på tok eg meg ein liten tur der nede, fekk kikka litt på fiskelivet og eit par krabbar som bodde i steinane der.
image

I helga var vi ein tur på Haugalandet (som vanlig) 🙂

Og siden vi nylig hadde snakka om at vi mangla dykkarattributt etter å ha gitt opp på “Frustasjon Cache for Pandaklanen”, var det ekstra gøy at det hadde kommet ein ny cache i Aksdalsvatnet som krevde dykking. Så i dag parkerte vi hos bror te BEKA21 (Beate), og fekk låna båten deiras ut i vatnet.

Denne dykketuren blei mykje lettare enn forrige forsøk, og ikkje lenge etterpå kunne vi stikka på land å finna sjølve boksen 🙂 Etterpå benytta me sjansen å ta ein del av cachene i nærheten som også ein trengte båt til, vi rodde litt alle sammen, nokre bedre enn andre 🙂

Me hadde fint vær på heile turen, og akkurat i da me festa båten igjen kom regnet, kunne ikkje ha vore meir perfekt timing.
image