Forfatter: Hunnkatten

I helga var den endelig klart for Gigaevent i Munchen, det er litt ekstra artig å vera med på verdens første Gigaevent. 🙂

Vi ankom hotellet på fredagen sammen med ein heilt liten drøss andre cachere, og vi bestemte oss for å gå til eventplassen på lørdagen, Sjølsagt blei da jo aldri til at vi går i ei rett linje så lenge mange cachere går sammen, men til slutt kom me oss nå endelig fram til nullpunkt 🙂

Var veldig spent på om dei faktisk klarte å holda styr på så mange mennesker, men det var veldig organisert, og vi var rakst inne på stadioen. Der blei det både signering av eventbord og litt kikking rundt på alle bodene. Lasse skulle møte ho som har ansvaret for alle oversettarane, så mens folk begynte å spre seg litt, fekk me oss ein lunch sammen med masse koselige cachere. Etterpå tok eg turen opp i Olympiatårnet og traff ein god del av gjengen som alt var der oppe. Artig å få muligheten til å sjå heile Munchen fra så høgt oppe 🙂

I dag skulle cachen «Frustrasjon Cache for Pandaklanen» til pers 🙂 Me hadde alt prøvd på den ein gang med fridykking, men da gjekk akuratt ikkje, eg kom meg ned, men akkurat i da eg hadde fingrane på den innsåg eg at eg trengte resten av pusten te å komma meg opp igjen. Derfor blei løsningen å dra ut på hytto te Vidar og låna da gamla dykkarustyret mitt 🙂

Eg merka at da var nokre år siden sist, så eg brukte litt tid på å stola på utstyret igjen. Men så var det bare å dykka ned og leita, blei litt leiting enda eg viste kvar den var 🙂 Men til slutt var den i funnet, og eg kunne ta boksen til overflata for signering. Siden eg nå likavel hadde utstyret på tok eg meg ein liten tur der nede, fekk kikka litt på fiskelivet og eit par krabbar som bodde i steinane der.

I helga var vi ein tur på Haugalandet (som vanlig) 🙂

Og siden vi nylig hadde snakka om at vi mangla dykkarattributt etter å ha gitt opp på «Frustasjon Cache for Pandaklanen», var det ekstra gøy at det hadde kommet ein ny cache i Aksdalsvatnet som krevde dykking. Så i dag parkerte vi hos bror te BEKA21 (Beate), og fekk låna båten deiras ut i vatnet.

Denne dykketuren blei mykje lettare enn forrige forsøk, og ikkje lenge etterpå kunne vi stikka på land å finna sjølve boksen 🙂 Etterpå benytta me sjansen å ta ein del av cachene i nærheten som også ein trengte båt til, vi rodde litt alle sammen, nokre bedre enn andre 🙂

Me hadde fint vær på heile turen, og akkurat i da me festa båten igjen kom regnet, kunne ikkje ha vore meir perfekt timing.

Etter ei kjempekoselig helg på Savalen er det på tide å setta nasa heim igjen. Me hadde kjempefint vær heile turen, og tok middagsstopp midt oppå fjellet 🙂

Sjølsagt blei da ein boks og to på turen.
tt

I dag blei me invitert med på ein liten mystery-runde sammen med Gro og Per Ivar i revehiet. Dei hadde ein del mysteryer dei hadde løyst, og nåken av dei var slike som me hadde løyst uten å komt så langt som å henta inn endo. Og då e da alltid greit å ha nåken som kan dra oss med ut litt 🙂
Da blei som vanlig ein kjempekoselig ettermiddag, og som alltid tar da litt lengre tid enn me trudde. Men kva gjere vel da når me er i godt selskap 🙂

Like før helga dukka da opp ein e-post med info om at det var kommet ein ny cache i Kvinnherad, da skjer jo ikkje kvar dag 🙂 Og etter å ha kikka litt på den, fant me ut at dette såg ut til å vera ein overkommerlig tur. Det kom ein nærmare helga, men da va Malmangernuten, så den utsetter me til ein anna gang.

Og siden da var strålande vær når me stod opp, blei valget om tur enda lettare. Så etter å ha slappa litt av og åte frokost var det avgårde innover. Detta e jo ein plass eg knapt nok har vore før, kun innover til melkemannen vår for å henta fløyte om me var tomme i bakeriet når eg var yngre 🙂

Turen gjekk innover på grusvei i omtrent 2 km, flatt og greit. Etterkvar gjekk da over i sti, eller nesten tråkk, og da begynte da å gå oppover og gitt 🙂 Eit stykke oppi lia blei me forbigått av eit par som me var litt redde for at var cachere, siden dei innrømte at dei hadde aldri vore innover her før. Og litt seinare på turen kom melkemannen og innover, han hadde sendt resten av familien oppover tidligere på dagen. Begynte å bli skeptisk til om vi kom til å finna boksen, siden det tydligvis var ein del folk der. Men etter litt pauser og meir oppoverbakke, kom vi oss heilt fram. Og der var da skikkelig idyllisk, og nullpunktet var heldigvis litt tilbaketrukket fra der alle andre var. Og me var første mann til å signere oss inn 🙂 🙂

Så blei da tid for ein liten lunch og litt avslapping ved vannet før me tusla heim igjen. Utrulig mykje raskare da går å gå nedover gitt 🙂

I dag skulle me bare ha ein skikkelig slakkedag 🙂 Me blei henta av Krister (harpix) og drog avgårde på Grenlandsmafiaen sitt event litt utenfor sentrum. Her var da oppskrifta på korleis skikkelige event skal holdes. Da va både velkomst, me fekk lodd og pins og da kom ein ny boks. Sånn at da blei FTF-jakt sammen med rundt 50 andre 🙂 Me vant ikkje noko på loddet, men da gjordet ingenting, for me storkosa oss.

Etterpå var det bare å hiva seg i bilen, for nå skulle me te Hovedøya på nytt event. Etter å ha parkert bilen tusla me ned til Aker brygge, først etter ei stund tok me ein kikk på kor båten skulle gå i fra, me var jo heilt sikker på at den gjekk fra Aker brygge, men neida.. Den gjekk fra Vippetangen, så då va da bare å traska i vei den litt gode kilometeren da va te der båten faktisk gjekk fra. Da betydde at me ikkje rakk den me hadde sett for oss, men da betydde bare at me kom nesten først i køen til neste båt 🙂

Vel ute på Hovedøya gjekk me nesten i gåsegang opp til første boks, kor CO stod å overvåka at alle fekk skrevet seg inn 🙂 Etter å ha kost oss litt i sola og høyrt på eit kort foredrag om klosteret som var der ute tidligare, tok me båten tilbake til sentrum.


Me va så heldige at hotellet vårt hadde Lazy sunday, noko som betydde at me ikkje hadde utsjekking før kl 18, og da passa oss veldig godt. Etter å ha sjekka ut, og satt koffertene på hotellet, fekk me oss nok ein tusletur rundt i sentrum mens me venta på nattoget. Kvelden blei avslutta med ein god kaffi på Starbucks, før me kunne tusla inn i senga vår toget, bare for å våkna igjen i Bergen 🙂

Opprinnelig plan i dag var å prøve å få flest mulige cachertyper på ein dag, men siden Krister (harpix) forsov seg (heldigvis :)) utgjekk den planen, og me storkoste oss rundt omkring i Oslo på gåtur i stedet for. Mykje meir behagelig måte å tilbringa dagen. Etter å ha starta med eit oppvarmingsevent, slo me følge med Stein (Gorgon Vaktmeste), Beate (BEKA21) og Andreas (Andal) på tusleturen dei hadde lagt opp. Me ente da opp med å ta ein kaffi på operaen i Oslo før me tok trikken opp til dagens hovedevent. Burde kanskje ha vore dagens høydepunkt og, men å kalla da e å overdriva litt. For eg trur detta e verdens første Mega-event kor ein ikkje har hverken ein åpning eller noko som helst. Men, men.. Mykje folk va da i Frognerparken da va i allefall sikkert, og bare da e jo litt gøy 🙂

Etter å ha tatt trikken tilbake til sentrum, veldig greit med dagskort fant me ut, blei da nok ein tusletur. Me fekk funnet både nye og gamle boksar, men da e jo da som e gøy med å gå å labba sammen med andre, da gjere liksom ikkje noko om me har funnet ein boks så lenge da e andre som mangle den.

I dag skjeia me skikkelig ut med ein bedre middag, da va små porsjonar og veldig godt. Eg hadde sett meg ut blåskjell og pommes frites, men da va dei jo sjølsagt tom for 🙁 Men breiflabben eg tok i stedetfor var fortreffelig 🙂

I dag var det klart for dag to i Oslo, og me hadde avtalt å møte Krister (harpix) for å kjøre litt rundt å ta cacher som enten hadde litt gøy rating, eller som hadde fått mange favorittpoeng.
Det førte oss både inn i største cachen vi har sett hittil (det var et helt hus), og vi fikk tilbringt noe tid med å kikke opp i trær, bare for å innsjå at dei får ligge til ein anna gang gitt. Det artigste denne dagen blei nok også to ting som eg særdeles ikkje likar, nemlig å tilbringa tid sammen med ekle småkryp på litt trange plasser. Første turen av det slaget, blei ein krabbetur inn i ein bittelitten tunell. Heldigvis var det ikkje meir enn ca 10 m vil eg tru, men det var så trangt at eg måtte rygga ut igjen for å snu var ikkje mulig. Den andre turen var lang og kald, og utrulig artig. Her skulle vi inn i ein overvannstunell, og me såg raskt at her blei me våte på beina. Så da va bare å ta av sokker og beholde skoa på. Og me gjekk og me gjekk, og etterkvar blei da ein litt trangare tunell og ein litt trangare tunell. Og hadde da ikkje vore for at eg hadde selskap der inne, hadde eg vore ute igjen for lenge siden. Siste tunellen var så trang, at der må eg innrømma at om eg ikkje hadde sett enden, hadde eg aldri gått inn i den. Men heldigvis åpna den seg opp til ein større rom, til og med egen foss 🙂 Og me fant cachen me var på leit etter og kunne begynna på turen tilbake, som gjekk mykje bedre 🙂

Me feira med å skynda oss for å rekke kveldens event på Ekebergsletta, for å sjå solnedgangen. Og etter å ha slabberert med kjente og ukjente, fekk me til og med tid te ein aldri så liten sein middag på ei pizzasjappe i nærheten.

Siden det var lova strålande vær i dag, bestemte me oss litt tidligare i veko for at me skulle ta oss ein felles tur te Damsgårdsfjellet etter jobb og før pizza 🙂

Været såg litt tvilsomt ut, men så snart vi var i gang begynte det å skinna opp, så me klager ikkje. Turen oppover starta noko meir bratt enn me hadde sett for oss, men sakte og sikkert kom me oss nå oppover. Når vi var komt opp var alt mykje lettare, og vi bestemte oss lika godt for å ta dei to andre boksane som også lå i nærheten av toppen. Så mens Lasse og Gro slikka sol, tok eg og Per Ivar oss ein liten ekstra tur. Oppdaga nok eit par nye steder med kjempefin utsikt, må jo faktisk innrømma at Bergen i solskinn er veldig fin, men da gjelde kanskje dei aller fleste byar 🙂

Etter å ha komt oss trykt ned igjen til bilen og satt snuten heim, e da sjelden at pizza har smaka så godt faktisk.

[Show as slideshow]