Death Valley
Når eg kom heim fra fest i Oslo i dag, fortalte Lasse at me var blitt invitert med på nattcaching, til death valley. Me har jo vore inne å kikka på denna ein del ganger, men eg må og innrømma at eg har ikkje akkuratt mast om å ta denne. Meg og mørke er jo ikkje verdens beste kombo, syns eg i allefall. Men siden da nå var totalt 6 stykker som sku innover, så va da jo bare å kasta seg med.. Og da va slettes ikkje så mørkt og skummelt som eg hadde sett for meg. Meste parten av veien innover gjekk på grusvei med lys på, og sånt kan me lika. Men etterkvart var det ingen vei utenom, me måtte begi oss inn i dei mørke, djupe skogar, på leit etter refleksar 🙂
Siden eg er slik ein reser i oppoverbakkar, blei me henga litt bak dei andre. Noko som betydde at me ikkje trengte å leita så mykje, men meir følga lyktene me såg forvant innover i skogen forann oss. Og etter litt klatring over trer og bekkkar, kom me fram te boksen 🙂 Siden eg hadde lest loggane te dei som hadde vore her før, holdt eg fint avstand når boksen blei åpna og beundra. For nett som eg hadde tenkt meg var da ekle ting oppi der, slikt som store eddekoppar, jada dei va av typen leke, men likavel. Kan me unngå, så unngår me 🙂
Men me godt selskap blei da ein veldig kjekk tur innover skogen.