Hordaland rundt-utfordringen

I helga var den overordna planen vår å fullføra Hordaland rundt-utfordringen, dette betød at me måtte ut på litt langtur, for kommunene som gjenstod, var Modalen og Ulvik. Optimistiske som me er, var planen å ta begge disse på lørdagen. Men der ville både cacher, snø og regn det annerledes. Me kom litt senere avgårde enn planlagt, siden det ble sluppet fire nye bokser i Solbakkefjellet rundt før frokost, og dei måtte me jo bare prøve oss på 🙂 Så etter FTF der var det heim å få i seg litt mat før me skulle dra. Mens me logga, tikka det inn enda flere cacher, men disse lot me ligge, i alle fall nesten alle. Me drog innom Nygårdsviken – Haukelandsvannet siden den lå ved veien me skulle.

Turen mot Modalen gikk greit, ein del regn, men det er me jo vant med. Og utrulig mange tunnellar, i hopetall. Då me nærma oss, innsåg me at det nok var litt meir snø enn det me hadde sett for oss, så å finna ein small eller større var ikkje bare-bare. Alle som stod på lista vår, var enten under mykje snø, langt inn ein vei som ikkje var brøyta eller så langt til fjells at me ikke var kledd for det. Men heldigvis kom me over ei liste over cacher i Modalen som JackRyan hadde laga, og her låg det ein arkivert cache som låg heilt nede med fjorden. Siden den ikkje var meldt vekke, men kun full av vann gjorde me eit forsøk. Og den dukka heldigvis raskt opp 🙂 og me kunne krysse av Modalen i høljeregnet. Fekk oss ein lengre pause her, da nøklene til bilen bestemte seg for å leke gjemsel med oss. Men til slutt kom me oss våt og god inn i bilen og satte nesen heimover igjen.

Da var det kun eit av dagens høgdepunkter igjen, me hadde ein fobi me skulle overkomme. Det var nemlig tid for å finne Harpixtreme som ble løyst her ein dagen. Og ja me fikk kjenna litt på fobier her ja, men til slutt var boksen logga og me hadde fått ein fin medalje 🙂

På søndagen skinte sola alt den klarte, så me klarte bare ikkje å motså fristelsen å dra te Ulvik for å ta siste boksen me trengte. Og trur du ikkje at her va nok ein plass med snø, snø og snø. Til og med dei som var merka med vintersikre var snøa ned, men heldigvis så låg det ein på vegen innover til Osa. Og der var våren komt og ikkje eit snøfnugg å sjå. Så da kunne me glade og lykkelig reisa heim med utfordringen i boks 🙂